Noen irriterer seg kraftig når andre bruker personlig pronomen feil, altså at man bruker "de" når det skal være "dem" og "hun" når det skal være "henne", samtidig som de selv er svært lemfeldige i sin bruk av "i forhold til".
 |
| Ikke slik, men slik. |
Andre igjen, har tatt opp kampen mot feilbruk av "i forhold til" og irettesetter andre, men har selv verken kontroll på forskjellen mellom "ifølge" og "i følge" eller forskjellen på å "spekulere i" noe og å "spekulere på" noe, noe som sikkert irriterer ytterligere andre.
Andre språklige feil som er kilde til irritasjon er "et kompliment", "forhåpentligvis", feilbruk av semikolon, feilbruk av "ennå" og "enda", og, for ikke å snakke om, folk som ikke har kontroll på kommareglene. Jeg vet også om folk som rister på hodet når noen bruker "han" der det skal være "ham", selv om det har vært valgfritt å bruke han eller ham som objektsform i mange år.
Jeg jobbet som journalist i NTB ved siden av studiene i noen år. I NTB er de ekstremt opptatt av korrekt språk og jeg hadde dermed fått de klassiske språkfeilene inn med teskje. Dette var faktisk et problem for meg da jeg startet som stipendiat og begynte å delta på diverse møter. Jeg ble rett og slett så opphengt i at en god del kollegaer brukte "i forhold til" feil, at jeg ikke fikk med meg innholdet i det som ble sagt.
Språket er jo levende og i konstant forandring, og de feilene som går igjen hyppig i dag, vil mest sannsynlig bli den nye normen etter hvert. Jeg har funnet ut at det er best å prøve å la være å irritere seg. Og det skal veldig mye til før jeg retter på språket til andre. Noe av det ALLER mest irriterende som finnes er jo faktisk bedrevitere...
Og forresten, jeg tviler ikke på at noen vil finne formuleringer å irritere seg over, også i denne teksten.
Kampen er kanskje tapt, men for ordens skyld:
- i forhold til er et sammenlikningsuttrykk og skal bare brukes når det er snakk om noe som forholder seg til noe annet.
- å spekulere "i" noe, gjør
man kun når man kan oppnå noe, man spekulerer for eksempel i aksjer. Spekulerer
man som i å undre seg, spekulerer man "på".
- skriver du "i følge" i to
ord, betyr det sammen (han kom i følge med sin kone), mens man skriver
"ifølge" i ett ord hvis man refererer til at noen har ment eller
hevdet noe (ifølge værmeldingen skal det være fint vær i dag).
- kompliment er et hannkjønnsord, altså
heter det "en kompliment".
- "forhåpentligvis" er ikke
korrekt norsk. Det holder å si forhåpentlig, "vis" er overflødig.
- "ennå" brukes om tid (han er her ennå), "enda" brukes om mengde (jeg vil ha enda litt mer melk i kaffen
- "ennå" brukes om tid (han er her ennå), "enda" brukes om mengde (jeg vil ha enda litt mer melk i kaffen
"Enda" kan også brukes om tid. Det er valgfritt (som han og ham i objektsform, på et vis). Hvorfor skal ikke forhåpentligvis være korrekt norsk? Det er da det nordmenn sier, og det står i ordbøkene. Et søk i leksikografisk bokmålskorpus gir 899 treff på ´forhåpentligvis´ og bare 308 på ´forhåpentlig´. At det er kortere å skrive ´forhåpentlig´, betyr ikke at vi skal velge det når det ikke er det ordet som er naturligst for oss. Språket er fullt av redundans. Kanskje vi skal kutte alle unødvendig_ tilfeller av samsvarsbøying -- det er jo semantisk overflødig.
SvarSlettSå det var dagens irritasjon for meg. Prøver også å la være.
Du har rett, Udda. Forhåpentligvis er tillat. Min kilde her er Per Egil Hegge, og opprinnelig var "forhåpentligvis" feil, men det er tydeligvis blitt så utbredt at det er gått inn i språket. Ifølge Hegge kan det ha blitt sånn fordi vi har blitt påvirket av svenskene som sier "forhöppningsvis". Jeg må innrømme at jeg selv skriver "forhåpentligvis", men aldri uten å tenke på at det "egentlig" er feil, og at noen kanskje merker seg det. Poenget mitt er jo også at man bør slutte å irritere seg, fordi man fort ender opp med å irritere seg i glasshus... :)
Slett"komplement er et hannkjønnsord, altså heter det "en komplement"." Du mener muligens kompliment her? Ikke til irritasjon, men kun et innspill. ;)
SvarSlettTakk for innspill. Det er rettet opp i nå, som du kan se, og poenget mitt om å kaste Stein i glasshus er understreket nok en gang. :)
SvarSlettJeg forbeholder meg retten til å bli irritert av andres språklige feil, og tillater meg å hoste opp følgende påstand:
SvarSlett"Jo flere som kaster stein, desto færre glasshus gjenstår det å knuse "
Forøvrig vil jeg gi deg en kompliment for en tankevekkende tekst, Donna - det er alltid utfordrende å møte seg selv i døra.