Om å kaste stein i språklig glasshus

Hvis du irriterer deg over andres språklige feil, bør du tenke over dette: Sannsynligheten er stor for at også du er kilde til språklig irritasjon.

Noen irriterer seg kraftig når andre bruker personlig pronomen feil, altså at man bruker "de" når det skal være "dem" og "hun" når det skal være "henne", samtidig som de selv er svært lemfeldige i sin bruk av "i forhold til".

Ikke slik, men slik.

Andre igjen, har tatt opp kampen mot feilbruk av "i forhold til" og irettesetter andre, men har selv verken kontroll på forskjellen mellom "ifølge" og "i følge" eller forskjellen på å "spekulere i" noe og å "spekulere på" noe, noe som sikkert irriterer ytterligere andre.

Andre språklige feil som er kilde til irritasjon er "et kompliment", "forhåpentligvis", feilbruk av semikolon, feilbruk av "ennå" og "enda", og, for ikke å snakke om, folk som ikke har kontroll på kommareglene. Jeg vet også om folk som rister på hodet når noen bruker "han" der det skal være "ham", selv om det har vært valgfritt å bruke han eller ham som objektsform i mange år.

Jeg jobbet som journalist i NTB ved siden av studiene i noen år. I NTB er de ekstremt opptatt av korrekt språk og jeg hadde dermed fått de klassiske språkfeilene inn med teskje. Dette var faktisk et problem for meg da jeg startet som stipendiat og begynte å delta på diverse møter. Jeg ble rett og slett så opphengt i at en god del kollegaer brukte "i forhold til" feil, at jeg ikke fikk med meg innholdet i det som ble sagt.

Språket er jo levende og i konstant forandring, og de feilene som går igjen hyppig i dag, vil mest sannsynlig bli den nye normen etter hvert. Jeg har funnet ut at det er best å prøve å la være å irritere seg. Og det skal veldig mye til før jeg retter på språket til andre. Noe av det ALLER mest irriterende som finnes er jo faktisk bedrevitere...

Og forresten, jeg tviler ikke på at noen vil finne formuleringer å irritere seg over, også i denne teksten.

Kampen er kanskje tapt, men for ordens skyld:

- i forhold til er et sammenlikningsuttrykk og skal bare brukes når det er snakk om noe som forholder seg til noe annet.


- å spekulere "i" noe, gjør man kun når man kan oppnå noe, man spekulerer for eksempel i aksjer. Spekulerer man som i å undre seg, spekulerer man "på".


- skriver du "i følge" i to ord, betyr det sammen (han kom i følge med sin kone), mens man skriver "ifølge" i ett ord hvis man refererer til at noen har ment eller hevdet noe (ifølge værmeldingen skal det være fint vær i dag).


- kompliment er et hannkjønnsord, altså heter det "en kompliment".

- "forhåpentligvis" er ikke korrekt norsk. Det holder å si forhåpentlig, "vis" er overflødig.
- "ennå" brukes om tid (han er her ennå), "enda" brukes om mengde (jeg vil ha enda litt mer melk i kaffen