Fotball vs fashion

Hvorfor blir såkalte dameinteresser nedvurdert i forhold til såkalte manneinteresser?

Dag Solstad diskuterte fotball i ti minutter på Dagsnytt 18 her forleden. Norges viktigste debatt- og aktualitetsprogram fant det altså relevant å fylle en seksdel av sendeflaten sin med fotballprat denne dagen. Når hørte man sist en diskusjon om mote eller trender i et program som dette?

Ok, bare for å slå dette fast med en gang: Det er ikke meningen å skjære alle over en kam her. Det finnes definitivt kvinner som er opptatt av fotball og fisking, det finnes menn som er opptatt av både mote, baking og hekling, det finnes damer som ikke kunne brydd seg mindre om mote, og det finnes menn som gir blaffen i fotball. Imidlertid er kjønnsbalansen likevel så skjev at man kan snakke om typiske kvinne- og manneinteresser, og min hypotese er også at fotball, fisking og liknende blir sett på som mer "verdige" tidsfordriv enn mer kvinnedominerte interesser, nettopp fordi menn beskjeftiger seg med dette.

Mannlige forfattere, politikere og akademikere har ingen problemer med å stå frem som fotballinteresserte. En mann som er interessert i fotball signaliserer nemlig at han er leken og sammensatt, at han er som folk flest. Tenk bare på Kjell Magne Bondevik som villig lot seg avfotografere med supporterskjerf rundt halsen på Molde-kamp. En dame som flagger at hun er interessert i for eksempel mote, derimot, er i beste fall overflatisk og grunn, i verste fall dum. Vi husker kritikken Hadia Tajik fikk da hun stilte til fotoshoot i designerklær i motebladet Stella, dramaet rundt Karita Bekkemellem og kjolene hennes, og ramaskriket da Inger Lise Hansen poserte i minikjole på forsiden av Det Nye. 

"KULTURMINISTEREN HAR VEL VIKTIGERE TING Å DRIVE MED?" Hadia Tajik fikk kritikk da hun som relativt nyutnevnt kulturminister fortalte om sitt forhold til mote og stilte opp til fotoshoot for magasinet Stella. Foto: Stella Magasinet.

"SYMPATISK FYR SOM BYR PÅ SEG SELV". Knut Arild Hareide er en mannlig politiker som gjerne forteller om sin interesse for fotball. Her spiller han fotballkamp under et arrangement i fjorårets valgkamp. Foto: DN.

Kanskje er det nettopp på grunn av saker som dem jeg nevner ovenfor, at kvinner som figurerer i offentligheten unngår å fortelle om sin eventuelle interesse for mote, eller å bake cup cakes, for den saks skyld. Jeg hadde en kronikk om norsk motepresse på trykk i Dagbladet for litt siden, og jeg må innrømme at det satt litt inne å sende den inn. Frykten for å bli sett på som overflatisk eller mindre smart murrer alltid i bakhodet når man flagger at man faktisk er ganske opptatt av mote. Men greit, jeg innrømmer det. Jeg kjenner en yr glede over å stryke hendene over en skinnjakke i mykt skinn, jeg gleder meg til høsten nettopp for å kunne ta i bruk de nye støvlettene mine, og den gleden jeg kjenner når jeg brenner av noen tusenlapper på en designerveske jeg har drømt om lenge, tangerer langt på vei den følelsen jeg hadde inni meg på julaften som barn. 

En del damer vegrer seg altså for å si høyt at de er moteinteresserte, men å stå frem som fotball- og øl-elskende, har de ingen problemer med. I boken Født feminist ramser Marta Breen opp flere titalls kjente kvinner som karakteriserer seg selv som guttejenter med typiske mannlige interesser. Jeg tviler ikke på at disse damene faktisk liker å se fotball på TV, og har heller ingen grunn til å tvile på at at de helst ville leke med gutter da de var små. Men her ser vi altså at mange kvinner ønsker å markere avstand til det som er "jentete", som har lav status, og nærhet til det som er "guttete", som har høyere status. 

I en verden der mange kvinner som voksne tar avstand fra typisk "kvinnelige" interesser og bedyrer at de var "guttejenter" som små, er det paradoksalt nok ganske vanlig å pynte opp småjenter i rosa og tyll, kalle dem prinsesser og presse dem inn i tradisjonelle kjønnsroller før de i det hele tatt har forstått at det finnes noe som heter kjønn. Forstå det den som kan. Men det er en annen historie... 

Når det er store fotballkamper på TV eller en viktig runde i en eller annen liga, renner Facebook og Twitter over med fotballoppdateringer fra mannlige bekjente. De er interessert i fotball og er ikke flaue for å flagge det. Jeg skulle ønske at kvinner følte den samme friheten til å stå frem med sine interesser, enten det er fotball, fisking, hekling eller mote. Det dreier seg tross alt bare om interesser, og det ene er vitterlig ikke vikigere eller mer verdig enn det andre.