Håper du vil følge meg videre på: donnadahlen.com.
Ingrid
Donna Dahlen
Statsviter. Skribent. Feminist. Elsker mote, blomster, taco og hunden min, Doris.
mandag 17. november 2014
lørdag 18. oktober 2014
DIY: Bryllupsdagsbok
Terje og jeg hadde bryllupsdag her forleden, og i den forbindelse var det på tide å oppdatere bryllupsdagsboken.
Det er en veldig koselig tradisjon som jeg startet da vi feiret vår første bryllupsdag for to år siden og som jeg håper jeg vil opprettholde til vi har gullbryllupsdag, minst!
Tradisjonen går ut på at jeg limer inn et bilde som er tatt av oss i løpet av året som har gått, og skriver noen ord om forskjellige ting som har skjedd siden forrige bryllupsdag, i en fin liten orange bok (som matcher fargene fra høstbryllupet vårt 8. oktober 2011).
Tenk så gøy det kommer til å bli å se på utviklingen, både når det gjelder hvordan vi ser ut og hva livene våre er preget av, når vi kikker i boken i årene fremover.
Et hot DIY-tips til alle ektepar der, altså. Vel bekomme og ha en fortsatt deilig lørdag!
Det er en veldig koselig tradisjon som jeg startet da vi feiret vår første bryllupsdag for to år siden og som jeg håper jeg vil opprettholde til vi har gullbryllupsdag, minst!
Tradisjonen går ut på at jeg limer inn et bilde som er tatt av oss i løpet av året som har gått, og skriver noen ord om forskjellige ting som har skjedd siden forrige bryllupsdag, i en fin liten orange bok (som matcher fargene fra høstbryllupet vårt 8. oktober 2011).
![]() |
Bildet fra den første oppdateringen av bryllupsdagsboken vår, tatt under bryllupet til våre gode venner Astrid og Lage på Stalheim. |
Fjorårets bilde stammet fra en tur vi hadde til New York da vi bodde i San Francisco. |
Tenk så gøy det kommer til å bli å se på utviklingen, både når det gjelder hvordan vi ser ut og hva livene våre er preget av, når vi kikker i boken i årene fremover.
![]() |
Årets oppdatering bar naturlig nok preg av at vi har fått et nytt familiemedlem, Doris! Men også sommerens store reise til Beijing med den transsibirske jernbanen. |
Et hot DIY-tips til alle ektepar der, altså. Vel bekomme og ha en fortsatt deilig lørdag!
tirsdag 23. september 2014
Ti på topp på Sagene
Da vi skulle flytte til noe litt større for tre år siden kikket vi på leiligheter fra Frogner i vest til Torshov i øst. Det var egentlig ganske tilfeldig at vi endte opp på Sagene, men det har vi virkelig aldri angret på. På Sagene er man nær naturen, med flere parker og Akerselva like ved, men man er også nær sentrum og føler at man befinner seg i byen på grunn av de mange kafeene og småbutikkene i området. Hvis vi klarer å få kloa i et av de få husene som finnes her etter hvert, kan vi godt tenke oss å bo her resten av livet.
Scroll ned for ti tips til ting du bare MÅ gjøre på Sagene!
Ti på topp i Oslos koseligste bydel, Sagene:
1. Spis kjøttkaker i brun saus og drikk rødvin på Sagene lunsjbar.
2. Kjøp kokosboller på Den lille kokosbollefabrikken i Maridalsveien (den originale!) og nyt dem på en av benkene bak Sagene kirke eller på den store plenen på Myrerløkka.
3. Gå en tur oppover langs Akerselva. Ta et bad i Nydalsdammen hvis det er fint vær.
4. Gå på skattejakt i de mange småbutikkene i området rundt Sagene kirke. Let etter fine antikviteter på Bjølsen retro i Bergensgata, kikk etter fine klær eller gaver på Detaljer i Kierschovsgate, let etter bokskatter på antikvariatet i Mogata, titt innom O. Mysterud i Arendalsgata og kjøp husholdningsartikler og isenkram over disk i ekte gammeldags stil og ta en tur innom Laksen Fisk og Vilt i Maridalsveien og kjøp fersk fisk eller deilige grove fiskekaker.
5. Ta med piknikteppe og minigrill og ha grillfest i Bjølsenparken.
6. Finn din indre ro på Oslo Yoga i Kristiansandsgata. Jeg anbefaler spesielt yin-timene til Fatima.
7. Besøk Portveien 2 i Hjemmets kolonihager på Bjølsen og kjenn nostalgien blomstre.
8. Gå innom Sagene kirke en ettermiddag den er åpen og benundre det vakre nyoppussede kirkerommet (kirken var stengt i fem år mens den ble pusset opp, men åpnet igjen høsten 2011 - akkurat i tide til bryllupet vårt!)
9. Gå en tur nedover Maridalsveien og kikk på de gamle, fine trehusene. Stikk også innom Vøienvolden gård og studer de vakre trehusene fra 1700- og 1800-tallet. Drikk en solbærtoddy på det koselige gårdstunet hvis kafeen er åpen.
10. Sitt utenfor, eller i vunduet, på Kaffe Gram og nyt en kaffe og en croissant mens du kikker på dem som går forbi.
Scroll ned for ti tips til ting du bare MÅ gjøre på Sagene!
Ti på topp i Oslos koseligste bydel, Sagene:
1. Spis kjøttkaker i brun saus og drikk rødvin på Sagene lunsjbar.
2. Kjøp kokosboller på Den lille kokosbollefabrikken i Maridalsveien (den originale!) og nyt dem på en av benkene bak Sagene kirke eller på den store plenen på Myrerløkka.
3. Gå en tur oppover langs Akerselva. Ta et bad i Nydalsdammen hvis det er fint vær.
4. Gå på skattejakt i de mange småbutikkene i området rundt Sagene kirke. Let etter fine antikviteter på Bjølsen retro i Bergensgata, kikk etter fine klær eller gaver på Detaljer i Kierschovsgate, let etter bokskatter på antikvariatet i Mogata, titt innom O. Mysterud i Arendalsgata og kjøp husholdningsartikler og isenkram over disk i ekte gammeldags stil og ta en tur innom Laksen Fisk og Vilt i Maridalsveien og kjøp fersk fisk eller deilige grove fiskekaker.
5. Ta med piknikteppe og minigrill og ha grillfest i Bjølsenparken.
6. Finn din indre ro på Oslo Yoga i Kristiansandsgata. Jeg anbefaler spesielt yin-timene til Fatima.
7. Besøk Portveien 2 i Hjemmets kolonihager på Bjølsen og kjenn nostalgien blomstre.
8. Gå innom Sagene kirke en ettermiddag den er åpen og benundre det vakre nyoppussede kirkerommet (kirken var stengt i fem år mens den ble pusset opp, men åpnet igjen høsten 2011 - akkurat i tide til bryllupet vårt!)
9. Gå en tur nedover Maridalsveien og kikk på de gamle, fine trehusene. Stikk også innom Vøienvolden gård og studer de vakre trehusene fra 1700- og 1800-tallet. Drikk en solbærtoddy på det koselige gårdstunet hvis kafeen er åpen.
10. Sitt utenfor, eller i vunduet, på Kaffe Gram og nyt en kaffe og en croissant mens du kikker på dem som går forbi.
Drømmehus! Murhusene i Arendalsgata fra 1914 ble opprinnelig bygget som arbeiderboliger for Myrens verksted. De regnes som Norges første hagebyhus. |
Burgerne på Kafe Nazar som er lokalisert i Sagene samfunnshus, kan også anbefales. |
Kaffebrenneriet i Stockfletsgate er veldig hyggelig. Uteplassen på forsiden har gode solforhold! |
Jørgen Gudmunsen Holmgreens statue Ung mann har kikket mot Sagene kirke helt siden 1939. |
Kilde: Østkanten. Historien om en livskraftig byutvikling av Leif Gjerland.
torsdag 18. september 2014
Fotball vs fashion
Hvorfor blir såkalte dameinteresser nedvurdert i forhold til såkalte manneinteresser?
Dag Solstad diskuterte fotball i ti minutter på Dagsnytt 18 her forleden. Norges viktigste debatt- og aktualitetsprogram fant det altså relevant å fylle en seksdel av sendeflaten sin med fotballprat denne dagen. Når hørte man sist en diskusjon om mote eller trender i et program som dette?
Ok, bare for å slå dette fast med en gang: Det er ikke meningen å skjære alle over en kam her. Det finnes definitivt kvinner som er opptatt av fotball og fisking, det finnes menn som er opptatt av både mote, baking og hekling, det finnes damer som ikke kunne brydd seg mindre om mote, og det finnes menn som gir blaffen i fotball. Imidlertid er kjønnsbalansen likevel så skjev at man kan snakke om typiske kvinne- og manneinteresser, og min hypotese er også at fotball, fisking og liknende blir sett på som mer "verdige" tidsfordriv enn mer kvinnedominerte interesser, nettopp fordi menn beskjeftiger seg med dette.
Mannlige forfattere, politikere og akademikere har ingen problemer med å stå frem som fotballinteresserte. En mann som er interessert i fotball signaliserer nemlig at han er leken og sammensatt, at han er som folk flest. Tenk bare på Kjell Magne Bondevik som villig lot seg avfotografere med supporterskjerf rundt halsen på Molde-kamp. En dame som flagger at hun er interessert i for eksempel mote, derimot, er i beste fall overflatisk og grunn, i verste fall dum. Vi husker kritikken Hadia Tajik fikk da hun stilte til fotoshoot i designerklær i motebladet Stella, dramaet rundt Karita Bekkemellem og kjolene hennes, og ramaskriket da Inger Lise Hansen poserte i minikjole på forsiden av Det Nye.
Kanskje er det nettopp på grunn av saker som dem jeg nevner ovenfor, at kvinner som figurerer i offentligheten unngår å fortelle om sin eventuelle interesse for mote, eller å bake cup cakes, for den saks skyld. Jeg hadde en kronikk om norsk motepresse på trykk i Dagbladet for litt siden, og jeg må innrømme at det satt litt inne å sende den inn. Frykten for å bli sett på som overflatisk eller mindre smart murrer alltid i bakhodet når man flagger at man faktisk er ganske opptatt av mote. Men greit, jeg innrømmer det. Jeg kjenner en yr glede over å stryke hendene over en skinnjakke i mykt skinn, jeg gleder meg til høsten nettopp for å kunne ta i bruk de nye støvlettene mine, og den gleden jeg kjenner når jeg brenner av noen tusenlapper på en designerveske jeg har drømt om lenge, tangerer langt på vei den følelsen jeg hadde inni meg på julaften som barn.
En del damer vegrer seg altså for å si høyt at de er moteinteresserte, men å stå frem som fotball- og øl-elskende, har de ingen problemer med. I boken Født feminist ramser Marta Breen opp flere titalls kjente kvinner som karakteriserer seg selv som guttejenter med typiske mannlige interesser. Jeg tviler ikke på at disse damene faktisk liker å se fotball på TV, og har heller ingen grunn til å tvile på at at de helst ville leke med gutter da de var små. Men her ser vi altså at mange kvinner ønsker å markere avstand til det som er "jentete", som har lav status, og nærhet til det som er "guttete", som har høyere status.
I en verden der mange kvinner som voksne tar avstand fra typisk "kvinnelige" interesser og bedyrer at de var "guttejenter" som små, er det paradoksalt nok ganske vanlig å pynte opp småjenter i rosa og tyll, kalle dem prinsesser og presse dem inn i tradisjonelle kjønnsroller før de i det hele tatt har forstått at det finnes noe som heter kjønn. Forstå det den som kan. Men det er en annen historie...
Når det er store fotballkamper på TV eller en viktig runde i en eller annen liga, renner Facebook og Twitter over med fotballoppdateringer fra mannlige bekjente. De er interessert i fotball og er ikke flaue for å flagge det. Jeg skulle ønske at kvinner følte den samme friheten til å stå frem med sine interesser, enten det er fotball, fisking, hekling eller mote. Det dreier seg tross alt bare om interesser, og det ene er vitterlig ikke vikigere eller mer verdig enn det andre.
Dag Solstad diskuterte fotball i ti minutter på Dagsnytt 18 her forleden. Norges viktigste debatt- og aktualitetsprogram fant det altså relevant å fylle en seksdel av sendeflaten sin med fotballprat denne dagen. Når hørte man sist en diskusjon om mote eller trender i et program som dette?
Ok, bare for å slå dette fast med en gang: Det er ikke meningen å skjære alle over en kam her. Det finnes definitivt kvinner som er opptatt av fotball og fisking, det finnes menn som er opptatt av både mote, baking og hekling, det finnes damer som ikke kunne brydd seg mindre om mote, og det finnes menn som gir blaffen i fotball. Imidlertid er kjønnsbalansen likevel så skjev at man kan snakke om typiske kvinne- og manneinteresser, og min hypotese er også at fotball, fisking og liknende blir sett på som mer "verdige" tidsfordriv enn mer kvinnedominerte interesser, nettopp fordi menn beskjeftiger seg med dette.
Mannlige forfattere, politikere og akademikere har ingen problemer med å stå frem som fotballinteresserte. En mann som er interessert i fotball signaliserer nemlig at han er leken og sammensatt, at han er som folk flest. Tenk bare på Kjell Magne Bondevik som villig lot seg avfotografere med supporterskjerf rundt halsen på Molde-kamp. En dame som flagger at hun er interessert i for eksempel mote, derimot, er i beste fall overflatisk og grunn, i verste fall dum. Vi husker kritikken Hadia Tajik fikk da hun stilte til fotoshoot i designerklær i motebladet Stella, dramaet rundt Karita Bekkemellem og kjolene hennes, og ramaskriket da Inger Lise Hansen poserte i minikjole på forsiden av Det Nye.
Kanskje er det nettopp på grunn av saker som dem jeg nevner ovenfor, at kvinner som figurerer i offentligheten unngår å fortelle om sin eventuelle interesse for mote, eller å bake cup cakes, for den saks skyld. Jeg hadde en kronikk om norsk motepresse på trykk i Dagbladet for litt siden, og jeg må innrømme at det satt litt inne å sende den inn. Frykten for å bli sett på som overflatisk eller mindre smart murrer alltid i bakhodet når man flagger at man faktisk er ganske opptatt av mote. Men greit, jeg innrømmer det. Jeg kjenner en yr glede over å stryke hendene over en skinnjakke i mykt skinn, jeg gleder meg til høsten nettopp for å kunne ta i bruk de nye støvlettene mine, og den gleden jeg kjenner når jeg brenner av noen tusenlapper på en designerveske jeg har drømt om lenge, tangerer langt på vei den følelsen jeg hadde inni meg på julaften som barn.
En del damer vegrer seg altså for å si høyt at de er moteinteresserte, men å stå frem som fotball- og øl-elskende, har de ingen problemer med. I boken Født feminist ramser Marta Breen opp flere titalls kjente kvinner som karakteriserer seg selv som guttejenter med typiske mannlige interesser. Jeg tviler ikke på at disse damene faktisk liker å se fotball på TV, og har heller ingen grunn til å tvile på at at de helst ville leke med gutter da de var små. Men her ser vi altså at mange kvinner ønsker å markere avstand til det som er "jentete", som har lav status, og nærhet til det som er "guttete", som har høyere status.
I en verden der mange kvinner som voksne tar avstand fra typisk "kvinnelige" interesser og bedyrer at de var "guttejenter" som små, er det paradoksalt nok ganske vanlig å pynte opp småjenter i rosa og tyll, kalle dem prinsesser og presse dem inn i tradisjonelle kjønnsroller før de i det hele tatt har forstått at det finnes noe som heter kjønn. Forstå det den som kan. Men det er en annen historie...
Når det er store fotballkamper på TV eller en viktig runde i en eller annen liga, renner Facebook og Twitter over med fotballoppdateringer fra mannlige bekjente. De er interessert i fotball og er ikke flaue for å flagge det. Jeg skulle ønske at kvinner følte den samme friheten til å stå frem med sine interesser, enten det er fotball, fisking, hekling eller mote. Det dreier seg tross alt bare om interesser, og det ene er vitterlig ikke vikigere eller mer verdig enn det andre.
søndag 7. september 2014
Bilder av kjønn
Gunnarsson peker på en gjennomgående tendens der menn fremstilles som subjekter og kvinner som objekter. Menn blir for eksempel ofte fotografert mens de aktivt holder på med noe, uten at de ser i kameraet, mens kvinner oftere blir fotografert utenfor deres naturlige miljø, inaktive, smilende, og gjerne sittende. Kvinnene blir også i større grad bedt om å posere.
Tomas Gunnarsson holdt foredrag på Litteraturhuset i Oslo i helgen i forbindelse med tiårsjubileet til det feministiske tidsskriftet Fett. Det var virkelig helt utrolig interessant. Her viste han blant annet frem bilder fra et fotoprosjekt der han har portrettert mannlige yrkesutøvere på den måten kvinnelige yrkesutøvere ofte fremstilles.
![]() |
Mannlig næringsdrivende fotografert slik kvinnelige næringsdrivende ofte fremstilles, ifølge genusfotografen Tomas Gunnarsson. Foto: Tomas Gunnarsson/Genusfotografen. |
Bildet over er hentet fra Gunnarssons prosjekt. En bilmekaniker poserer på en ganske utradisjonell måte. Han kikker inn i kameraet, lett poserende, og bildet er også tatt ovenfra, noe som utstråler underdanighet. Dette bildet er jo så atypisk at man nesten må le. Men tenk deg om. Har du noen gang sett en kvinnelig gründer posere smilende med sitt produkt? Det er ikke like uvanlig...
![]() |
Flere av bildene i reklamekampanjene til American Apparel flørter med referanser til barneporno, mener Gunnarsson. Foto: American Apparel/Genusotografen |
Genusfotografen er også opptatt av det den britiske filmteoretikeren Laura Mulvey kaller "the male gaze". Mulvey introduserte begrepet i essayet Visual Pleasure and the Narrative Cinema i 1975. Det handler om at populærkultur fremstilles med utgangspunkt i et mannlig, heteroseksuelt blikk. Til og med i reklamer som er rettet mot jenter og kvinner, spiller man for eksempel ofte på seksualitet og sex. Gunnarsson trekker frem er dette eksempelet, en reklame for Lee-jeans.
![]() |
Hvorfor driver disse jentene og jukker på hverandre i denne annonsen for jeans, spør Tomas Gunnarsson. Foto: Lee/Genusfotografen. |
Les mer om genusfotografen om prosjektene hans på genusfotografen.se
torsdag 4. september 2014
Min fine bartralle
Jeg har drømt om en bartralle av den typen Don Draper har på kontoret sitt lenge, og for ikke lenge siden gikk drømmen i oppfyllelse da jeg fant en superfin tralle i deilig brun respatex til salgs på Finn. For noen hundrelapper ble herligheten min!
Cocktailglassene er fra Fretex og karaffelen har jeg også kjøpt brukt. Sugerør kjøpte jeg på Åhlens og diverse annet stæsj fant jeg på matbutikken. Og vips! Nå kan vi ha cocktail hour hver dag. Eller kanskje ikke...
Veldig dekorativ er bartrallen i alle fall, synes jeg, der den står i hjørnet i stua. Og nå trenger heller ikke flaskene stå oppå kjøkkenhyllen og støve ned.
På lørdag inviterte jeg til et aldri så lite cocktailparty hvor trallen ble innviet. I løpet av kvelden nippet (?) vi til to av mine favorittdrinker, cucumber gimlet og pornstar martini. Mmm...
1 pasjonsfrukt
25 ml pasjonsfruktjuice
2 ts vaniljesukker
25 ml musserende vin
Isbiter
Bland alt unntatt den musserende vinen i en drinkmikser. Rist og hell i cocktailglass. Avslutt med å helle i vinen og pynte med en bit av pasjonsfrukten.
Skååål!
Cocktailglassene er fra Fretex og karaffelen har jeg også kjøpt brukt. Sugerør kjøpte jeg på Åhlens og diverse annet stæsj fant jeg på matbutikken. Og vips! Nå kan vi ha cocktail hour hver dag. Eller kanskje ikke...
Veldig dekorativ er bartrallen i alle fall, synes jeg, der den står i hjørnet i stua. Og nå trenger heller ikke flaskene stå oppå kjøkkenhyllen og støve ned.
På lørdag inviterte jeg til et aldri så lite cocktailparty hvor trallen ble innviet. I løpet av kvelden nippet (?) vi til to av mine favorittdrinker, cucumber gimlet og pornstar martini. Mmm...
Cucumber mint gimlet
25 ml gin
10 mynteblader
Saften av 1 lime
Agurk oppskåret i biter
1/2 teskje sukker
Isbiter
Putt alt i en drinkmikser og rist godt. Hell i cocktailglass og pynt med et mynteblad.
Pornstar martini
25 ml vodka1 pasjonsfrukt
25 ml pasjonsfruktjuice
2 ts vaniljesukker
25 ml musserende vin
Isbiter
Bland alt unntatt den musserende vinen i en drinkmikser. Rist og hell i cocktailglass. Avslutt med å helle i vinen og pynte med en bit av pasjonsfrukten.
Skååål!
tirsdag 2. september 2014
Om å kaste stein i språklig glasshus
Hvis du irriterer deg over andres språklige feil, bør du tenke over dette: Sannsynligheten er stor for at også du er kilde til språklig irritasjon.
Noen irriterer seg kraftig når andre bruker personlig pronomen feil, altså at man bruker "de" når det skal være "dem" og "hun" når det skal være "henne", samtidig som de selv er svært lemfeldige i sin bruk av "i forhold til".
Andre igjen, har tatt opp kampen mot feilbruk av "i forhold til" og irettesetter andre, men har selv verken kontroll på forskjellen mellom "ifølge" og "i følge" eller forskjellen på å "spekulere i" noe og å "spekulere på" noe, noe som sikkert irriterer ytterligere andre.
Andre språklige feil som er kilde til irritasjon er "et kompliment", "forhåpentligvis", feilbruk av semikolon, feilbruk av "ennå" og "enda", og, for ikke å snakke om, folk som ikke har kontroll på kommareglene. Jeg vet også om folk som rister på hodet når noen bruker "han" der det skal være "ham", selv om det har vært valgfritt å bruke han eller ham som objektsform i mange år.
Jeg jobbet som journalist i NTB ved siden av studiene i noen år. I NTB er de ekstremt opptatt av korrekt språk og jeg hadde dermed fått de klassiske språkfeilene inn med teskje. Dette var faktisk et problem for meg da jeg startet som stipendiat og begynte å delta på diverse møter. Jeg ble rett og slett så opphengt i at en god del kollegaer brukte "i forhold til" feil, at jeg ikke fikk med meg innholdet i det som ble sagt.
Språket er jo levende og i konstant forandring, og de feilene som går igjen hyppig i dag, vil mest sannsynlig bli den nye normen etter hvert. Jeg har funnet ut at det er best å prøve å la være å irritere seg. Og det skal veldig mye til før jeg retter på språket til andre. Noe av det ALLER mest irriterende som finnes er jo faktisk bedrevitere...
Og forresten, jeg tviler ikke på at noen vil finne formuleringer å irritere seg over, også i denne teksten.
Kampen er kanskje tapt, men for ordens skyld:
- i forhold til er et sammenlikningsuttrykk og skal bare brukes når det er snakk om noe som forholder seg til noe annet.
Noen irriterer seg kraftig når andre bruker personlig pronomen feil, altså at man bruker "de" når det skal være "dem" og "hun" når det skal være "henne", samtidig som de selv er svært lemfeldige i sin bruk av "i forhold til".
Ikke slik, men slik. |
Andre igjen, har tatt opp kampen mot feilbruk av "i forhold til" og irettesetter andre, men har selv verken kontroll på forskjellen mellom "ifølge" og "i følge" eller forskjellen på å "spekulere i" noe og å "spekulere på" noe, noe som sikkert irriterer ytterligere andre.
Andre språklige feil som er kilde til irritasjon er "et kompliment", "forhåpentligvis", feilbruk av semikolon, feilbruk av "ennå" og "enda", og, for ikke å snakke om, folk som ikke har kontroll på kommareglene. Jeg vet også om folk som rister på hodet når noen bruker "han" der det skal være "ham", selv om det har vært valgfritt å bruke han eller ham som objektsform i mange år.
Jeg jobbet som journalist i NTB ved siden av studiene i noen år. I NTB er de ekstremt opptatt av korrekt språk og jeg hadde dermed fått de klassiske språkfeilene inn med teskje. Dette var faktisk et problem for meg da jeg startet som stipendiat og begynte å delta på diverse møter. Jeg ble rett og slett så opphengt i at en god del kollegaer brukte "i forhold til" feil, at jeg ikke fikk med meg innholdet i det som ble sagt.
Språket er jo levende og i konstant forandring, og de feilene som går igjen hyppig i dag, vil mest sannsynlig bli den nye normen etter hvert. Jeg har funnet ut at det er best å prøve å la være å irritere seg. Og det skal veldig mye til før jeg retter på språket til andre. Noe av det ALLER mest irriterende som finnes er jo faktisk bedrevitere...
Og forresten, jeg tviler ikke på at noen vil finne formuleringer å irritere seg over, også i denne teksten.
Kampen er kanskje tapt, men for ordens skyld:
- i forhold til er et sammenlikningsuttrykk og skal bare brukes når det er snakk om noe som forholder seg til noe annet.
- å spekulere "i" noe, gjør
man kun når man kan oppnå noe, man spekulerer for eksempel i aksjer. Spekulerer
man som i å undre seg, spekulerer man "på".
- skriver du "i følge" i to
ord, betyr det sammen (han kom i følge med sin kone), mens man skriver
"ifølge" i ett ord hvis man refererer til at noen har ment eller
hevdet noe (ifølge værmeldingen skal det være fint vær i dag).
- kompliment er et hannkjønnsord, altså
heter det "en kompliment".
- "forhåpentligvis" er ikke
korrekt norsk. Det holder å si forhåpentlig, "vis" er overflødig.
- "ennå" brukes om tid (han er her ennå), "enda" brukes om mengde (jeg vil ha enda litt mer melk i kaffen
- "ennå" brukes om tid (han er her ennå), "enda" brukes om mengde (jeg vil ha enda litt mer melk i kaffen
Abonner på:
Innlegg (Atom)